Pannekaker, pappaer og andre superhelter

Rediger

Pannekaker, pappaer og andre superhelter

av Linda Taaje den 10. mars 2011 kl. 11:03

Da jeg var liten var jeg urokkelig i min tro på at pappa var, om ikke Supermann selv, så i alle fall i nær familie men han. Dette baserte jeg på to helt vanntette observasjoner, pappa kunne spise hele eggeplomma på speilegget uten å søle og han kunne flippe pannekaker ved å kaste de opp i lufta.

Hver gang vi hadde speilegg, måtte pappa si i fra når han kom til plomma, så jeg hvinene av entusiasme kunne se hvordan han spiste hele plomma. Dette var et stort mirakel for meg i mage år og jeg husker enda gleden da jeg fikk til dette mirakelet selv.

Pannekakene har jeg ikke tenkt på på flere år, men i går da jeg sto å stekte pannekaker for første gang på mange år, kom det tilbake. Jeg husker at pappa sa det var lettere å flippe de enn å snu de med stekespade, noe jeg trodde bare var tull fordi han faktisk hadde disse superkreftene som gjorde at han kunne flippe de.

I går løftet jeg for første gangen pannen av plata og tok et viktig steg mot superheltene, jeg flippet selv pannekaka. Da slo det meg at jeg var på vei til å forandre meg inn i en av de viktigste superheltrollene som finnes, rollen som forelder.