Jeg har akkurat hatt muligheten til å studere helse-Norge fra innsiden en ukes tid, mens jeg lå på sykehus og har tenkt endel over en helt spesiell side ved nordmenn. Det skjer noe med oss når vi møter "søta bror fra øst". Det er jo langt mellom de norske sykepleierne i Norge og i alle fall på Fredrikstad sykehus, men det er som forventet. Det jeg syns er litt artig er at nordmenn får ett akutt behov for å snakke svorsk med større eller mindre suksess hver gang de ser en svenske. Hvor kommer dette fra? Det er ingen svensker som spør meg om jeg "kan høre gjøken" og andre mer eller mindre smarte standarder.
Hva er det med oss?
At man tilpasser seg litt for å unngå de største missforståelsene er jo en sak, men et behov for å snakke språket? Vi mobber svensker for alt vi kan mobbe de for, som jo ikke er så rent lite, men vi skal gjøre det på deres språk? Underlig!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar